Av Eirin Winje, psykologspesialist & Ph.D 

Kort sagt: 

• Ved å spise lavkarbo eller ketogen diett er det mulig å redusere langtidsblodsukkeret med 0,4 til 2,9% poeng, der 0,5% poeng reduksjon blir ansett som meningsfylt. 

• Pasienter bør få informasjon om effekten av ketogen diett slik at de kan ta informerte valg om egen livsstil.

Last ned en gratis PDF om ketogen diett for psykisk helse ved type 1 diabetes nederst på siden 

Både nasjonalt og internasjonalt argumenterer stadig flere pasienter og helsepersonell for at ketogen diett kan være nyttig for folk med type 1 diabetes [1]. For at helsepersonell og pasientorganisasjoner skal kunne anbefale denne dietten, må man kunne si at den både bidrar til å stabilisere og normalisere langtidsblodsukkeret, og at den er trygg på kort og lang sikt.

I denne teksten vil jeg se nærmere på spørsmålet om effekt.

Er det nyttig å spise ketogent?

I en tekst på Diabetesforbundets nettsider vises det til en kunnskapsoppsummering fra 2024 som konkluderer med at det per nå ikke finnes tilstrekkelig grunnlag for å konkludere noe sikkert om hvorvidt lavkarbo eller keto bedrer HbA1c hos voksne med type 1 diabetes [2][3]. Likevel kan det se ut som at den oppsummeringen brukes som et argument for hvorfor ketogen diett ikke anbefales. Men ironisk nok viser faktisk den samme oppsummeringen en stor klinisk signifikant effekt; det vil si en endring som er så stor at den har en reell innvirkning på pasientens helse. - Hvordan henger dette sammen?

I kunnskapsoppsummeringen det henvises til, betyr VLCD en veldig-lavkarbo diett der man spiser under 50g karbohydrater per dag, noe som i praksis gjør at de fleste vil være i ernæringsketose. LCD betyr en lavkarbo diett der man spiser under 130 g karbohydrater per dag.

Konklusjonen i oppsummeringen lyder:

«Denne gjennomgangen mangler tilstrekkelig evidens til å definitivt fastslå effektiviteten av VLCD og LCD for å oppnå betydelige forbedringer i HbA1c hos voksne med type 1 diabetes, i motsetning til det mange av deltakere erfaringer.» 

Men ser vi nærmere på resultatdelen gir den et helt annet inntrykk:

«Undersøkelsen av primærutfallet HbA1c for de kvantitative studiene viste en gjennomsnittlig forbedring før og etter intervensjon for VLCD- og LCD-studier som var henholdsvis 2,9 [ref] og 0,4% poeng [ref]. I henhold til retningslinjene for behandling fra American Diabetes Association og National Institute for Health and Clinical Excellence anses en endring på 0,5% poeng i HbA1c som klinisk signifikant [ref]. Derfor var en klinisk signifikant effekt av VLCDs på HbA1c tydelig i åtte studier [ref].» (Min uthevning). 

En forbedring på hele 2,9 % poeng for ketogen diett og 0,4 % poeng for lavkarbo diett er både klinisk relevant og svært betydningsfullt! En slik reduksjon i HbA1c kan ha en stor og svært viktig innvirkning på pasientenes fysiske og psykiske helse. I tillegg tyder funnene på en dose-respons-effekt av dietten, som betyr at effekten blir større jo færre gram karbohydrater man spiser.

I tabellen nedenfor ser man tydelig at gruppene på keto oppnår behandlingsmålet for HbA1c på under 7%. Med god margin. Og nei, dette skyldes ikke at man går med lavt blodsukker hele tiden. Tvert i mot reduseres svingningene når man spiser ketogent, slik at blodsukkeret blir mer stabilt og forutsigbart. Dette reduserer psykisk stress og biologisk slitasje på hjernen.

Hvorfor påstås det at det ikke er nok grunnlag, når effekten er så stor og tydelig?

Det er antagelig to hovedgrunner til det.

1. Forfatterne valgte å ikke samle inn relevant data

Se på tabellen under. Den viser data fra gruppene før og etter de fulgte en ketogen diett, merket som «pre-intervention» og «post-intervention». Den siste raden viser «P-value» som angir sannsynligheten for at den observerte forskjellen er tilfeldig. Jo lavere P-verdi, desto mindre sannsynlig er det at resultatene er tilfeldige.

 Dette er «tabell 3» hentet fra kunnskapsoppsummeringen:

Problemet med denne tabellen er at den er satt opp på en misvisende måte. Normalt vil P-verdien i en slik tabell være relatert til informasjonen på samme rad, altså forskjellen før og etter ketogen diett (intervensjonen) i gruppene. Men overaskende nok har forfatterne valgt å kun samle inn P-verdier for forskjellen mellom kontrollgrupper og intervensjonsgrupper. Og når disse P-verdiene ikke var tilgjengelige, har de skrevet «NR»  for "Not Reported". Dette var tilfellet for åtte av ni studier. Dermed er det mulig for forfatterne å konkludere med at det mangler tilstrekkelig data for å kunne fastslå hvor effektiv ketogen diett er.

Men problemet er jo da at de ikke samlet inn P-verdier for endringer innad i gruppene og ikke selv har gjort de relevante analysene. 

2. Sammenblanding av beskrivelser

En annen mulig forklaring på det som skjer her kan være at forfatterne ser ut til å blande sammen to ulike former for «signifikans», som kan forstås som «relevans» eller «viktighet». I resultatdelen er forfatterne tydelige på at de har observert en effekt som er både stor, viktig og relevant for pasientene, altså en høy grad av klinisk signifikans. I konklusjonsdelen derimot, argumenterer de for at man ikke kan fastslå effekten av ketogen diett. Her siktes det trolig til statistisk signifikans; altså hvor sannsynlig det er at resultatene skyldes tilfeldigheter, oppgitt med P-verdi.

Strengt tatt har forfatterne da rett i at artikkelen mangler tilstrekkelig informasjon til å konkludere med sikkerhet noe om sannsynligheten for at det er ketogen diett som har ført til de store endringene i langtidsblodsukker. Men dette skyldes jo at de ikke samlet inn P-verdier for forskjellene innad i gruppene på keto og heller ikke gjorde slike analyser selv. 

På denne måten overser forfatterne sin egen resultatdel, som viser at ketogen diett er svært effektiv for å redusere langtidsblodsukkeret. Og så store reduksjonener i langtidsblodsukker er vanskelig å få til, selv om man har prøvd hardt i mange år, så disse resultatene er ikke tilfeldige.  

En dårlig artikkel?

Min vurdering er at den review artikkelen er problematisk fordi: 

• Den store effekten som er tydelig i resultatdelen gjenspeiles ikke i konklusjonen.
• Forfatterne gir ingen grunn for hvorfor de ikke rapporterer eller analyserer forskjeller innad i gruppene som spiste keto. Og det er veldig rart når det er de forskjellene som oppgis i tabellen.
• I tillegg ser det ut til at de ikke forholder seg til skillet mellom klinisk og statistisk signifikans, til tross for at dette er avgjørende for å tolke resultatene.  

Jeg velger å gå grundig gjennom denne artikkelen fordi den fremheves av Diabetesforbundet - en organisasjon som mange helsepersonell og pasienter stoler på og forventer at leverer kvalitetssikret informasjon. Det er relevant å få frem hva denne artikkelen faktisk viser, slik at ikke svakhetene ved den artikkelen går ut over rådene til folk som strever med hverdagen med diabetes.  

Artikkelen viser altså i realiteten hvor effektivt det er å redusere karbohydratinntaket. På bakgrunn av funnene burde den heller da brukes som et argument for at pasienter med type 1 diabetes bør få informasjon om at ketogen diett kan være et nyttig behandlingsalternativ. 

Referanser. 

1. Kalayjian, T., et al., The SMHP™ position statement on therapeutic carbohydrate reduction for type 1 diabetes. Journal of Metabolic Health, 2024. 7(1): p. 9.
2. Aas, A.M. Hva er ketogen kost og hvorfor anbefaler vi det ikke til deg med diabetes? 2025 21.01.2025; Available from: https://www.diabetes.no/mer/nyheter-om-diabetes/nyheter-2025/diabetes-og-keto/#referanser.
3. Paul, J., et al., Low carbohydrate diets, glycaemic control, enablers, and barriers in the management of type 1 diabetes: a mixed methods systematic review. Diabetology & Metabolic Syndrome, 2024. 16(1): p. 261.